Søk med Google i geelmuyden.info

      Hjem-Anne på Bergets boligeiendom  
         

Anna på Berget - Hennes boligeiendom

 

Utsnittet av Scoleus-stikket over Bergen ca 1580 viser bygningen Muren og området hvor "Berget" lå.

 

Bakgrunn

Ingeborg og hennes datter Anna identifiseres i sin samtid med tilnavnet "på Berget".  Steder kalt "på Berget" finnes flere steder i Bergen:

På 1500-tallet finnes det en badstue "på Berget" ovenfor Lille Øvregate, nær nåværende Fløybane.

I litteraturen er det påstått at Ingeborg og Annas "på Berget" lå omtrent der hvor det nye postkontoret i Bergen sentrum ble bygget, øst for den gamle telegrafbygningen og nord for den gamle hovedbrannstasjonen. Dette var feil.

Bostedet "på Berget" kan nå lokaliseres til området ved Walckendorfsgate, under og øst for hotell Neptun, se nedenfor.

Annas ektemann Thomas Ruus var innvandrer fra Holland. Det betyr at han neppe arvet eiendommer i Norge.  Eiendommer i hans eie må derfor enten være arvet fra Annas familie eller kjøpt. 

"Anne på biergit"s hus brente i en stor bybrann fredag 19. desember 1561. Brannen startet kl. 19.00 to gårder utenfor Rådstuen og gikk nordover omtrent ut til området ved nåværende Østre Muralmenning, like nord for Annas hus. En ung jente som var alene hjemme startet brannen da hun skulle tenne i ovnen for å lage mat. Totalt 86 gårder og varehus langs Strandgaten brente, inkludert flere dobbelgårder. Etter brannen og en ny reguleringsplan ble Muralmenningen opprettet.

 

Hvor lå Annas hus ?  Bybeskrivelse og resonnement

Lokalisering av Anna på Bergets hus kan skje ved hjelp av Absalon Pedersen (Beyer)s dagbok.  Dagbokens liste over hus som ble ødelagt i brannen 1561, sammenholdt med Bernt Lorentzens bok "Gård og grunn i Bergen i middelalderen" og kartene over området før og etter bybrannen 1916, gjør det mulig å lokalisere Annas hus (og derved "Berget") ganske presist.

Teksten nedenfor vil gi endel bybeskrivelse og forklare hvordan vi kan slutte oss til hvor Annas eiendom lå:

Strekningen fra midt på Torvalmenningen til Muren er 300 meter lang. Allerede lenge før 1500-tallet var her et strede, den senere Strandgaten. Ifølge bykartet 1879 var det ved Torgalmenningen en avstand på 40-50 meter mellom bunnen av hopene ved vågen og Strandgaten. På 1500-tallet kunne gårdene i tillegg bli bygget 70-90 meter utover sjøen langs hopene. Hopene ga le for fartøyene. Det var mindre naturlig le på vestsiden (Strandsiden) av Vågen enn langs Bryggen. Avstanden mellom hopene og Strandgaten reduseres noe utover mot Nykirken. Avstanden tillot landsetting av skip i eldre tid.

Brannstrekningen i 1561 var ca. 450 meter. På nedsiden av gaten brente 39 eiendommer, av dem minst 9 dobbelgårder, d.v.s. minst 48 husrekker fra sjøen til Strandgaten. Det stemmer med von Heinnens kart fra 1702 (se Christopher Harris: Bergen i kart, s. 45) som viser 43 husrekker, men her er ikke medregnet 3 tidligere husrekker som tidligere sto der Torgalmenningen nå kom, samt 2 tidligere husrekker ved Muren, totalt 48 husrekker. Det kan ha vært 1-2 flere husrekker, fordi kartet viser at Krugegården var en dobbelgård, trolig med 3 husrekker. 

På oppsiden av gaten ble enkelte større eiendommer delt i perioden 1561-1702. Med dette forbehold stemmer Absolons beskrivelse godt også ovenfor Strandgaten. Eiendomsfordelingen i von Heinnens kart stemmer også godt med bykartet av 1879 som viser tomtedelingen på den tid. D.v.s. at tomtedelingen har vært relativt stabil, men uten at vi kan forutsette total stabilitet. Bl.a. kan to tomter ha blitt tatt i bruk for dobbeltgårder eller større hus. Men tomtefordelingen før bybrannen i 1916 stemmer godt overens med eiendomsfordelingen ved utgangen av middelalderen, med få justeringer. Bernt Lorentzen har (s. 196-234) på grunnlag av mange kilder lokalisert beliggenheten til flere eiendommer, slik at usikkerhetsmomentet reduseres. Kartet i 1879 kan altså brukes som hjelpemiddel til å lokalisere Annes eiendom.

Gamle Strandgaten år ..... På venstre side av gaten her hadde Ingeborg og Anna sin bolig og eiendom.

 

Strandgatens trasè før brannen 1916 antas å være den samme som i senmiddelalderen. Traseen ble endret etter brannen 1916. Gaten ble bredere. Utgangspunktet i syd er omtrent det samme, men nordover mot Muren svingte gaten tidligere litt mer vestover enn dagens trasè, før den gikk svakt tilbake østover mot hvelvingen i Muren. Det betyr at Annas eiendom lå lenger vest enn vår tids trase for Strandgaten.  Bebyggelsen ovenfor Strandgaten kan enkelte steder ha strukket seg opp mot Markeveien, men Absalons beskrivelse i 1561 viser at det normalt var kun en rekke eiendommer langs Strandgaten, eventuelt med enkelte bakhus. I perioden 1561-1702 kom bebyggelse langs smauene fra Strandgaten til Markeveien. Særlig nord for Muralmenningen ble hagene mellom smauene ikke bebygget før på 1800-tallet.

Absalon Pedersen (Beyer) nevner hvilke hus som brente, regnet i rekkefølge sørfra, se teksten Bybrann i Bergen 1561 - Liste over brente hus.  Han skiller i listen mellom først øvre og deretter nedre side av Strandgaten.  Annas hus nevnes som den femte siste (nordligste) eiendom som brente ovenfor Strandgaten.

Bernt Lorentzen nevner at før brannen 1561 var der en åpning eller en smal almenning ved Muren og en almenning ved Smørsgården. Antakelig var der også enkelte veiter oppover mot det åpne området vest for bebyggelsen. Eiendommene i brannområdet varierer i bredde, men gjennomsnittet er knapt 10 meter. Etter 1561-brannen og senere branner ble det regulert enkelte nye eller bredere almenninger på tvers av Strandgaten.

 

 

 

Den etter bybrannen 1916 nye Walckendorfsgate går gjennom Ingeborg og Annas tomt på Berget.

Ifølge Absalon Pedersen var det utenfor Smørsalmenningen mot Muren 9 eiendommer eller husrekker nedenfor gaten (det forutsetter at Krugegården og Benkestoks gård hadde enkle husrekker, cfr. von Heinnens kart i 1702), men 12 eiendommer ovenfor gaten. Lorentzen får det til å stemme med 1879-kartet, forutsatt at vi tenker oss de gamle gårdene (3 husrekker) gjenreist på Muralmenningen. Det gjelder enkle husrekker. På nedsiden blir det lavere antall husrekker kompensert bl.a. med passasjer til hopene. Absalon forteller at eiendommene 25 og 26 i listen ovenfor Strandgaten lå på Smørsalmenningen. Lorentzen konkluderer at 30. Tønnis Clauessons gaard var hus nummer 4 ovenfor gaten, regnet nordover fra Smørsalmenningen. Det tilsvarer i 1879-kartet Strandgaten 40, som sammen med Rentesmuget nord for eiendommen har en bredde på ca. 10 meter. Anne på Bergets eiendom er da nummer 8 regnet fra Smørsalmenningen, på oppsiden av gaten. Tilsvarende var eiendommen den femte siste som brant ovenfor gaten, men vi vet vel ikke nøyaktig hvor siste hus ovenfor gaten, skipper Gierts hus, lå i forhold til Muren. Men dersom vi godtar Lorentzens plassering av Tønnis Clauessons gaard, blir Anne på Bergets eiendom å plassere som nummer 4 nord for Rentesmuget og blir identisk med 10. rode nr. 10 eller Strandgaten nr. 48 før 1916-brannen. Resonnementet forutsetter at Smørsalmenning har lagt samme sted 1561-1880, som vi vel kan regne med.

Konklusjon

10. rode nr. 10 eller Strandgaten nr. 48 var den største tomten i området. Tomtens nordøstre hjørne ligger få meter nord for det sydvestre hjørnet av det såkalte Berstad-huset (krysset Jon Smørs gate / Walckendorfsgate) og stikker noen få meter inn under bygget. Derfra går tomtens lange sydøstre kant sydvestover tvers over Walckendorfsgaten til det tidligere Nordre Rentesmuget, langt innunder hotell Neptun. Eiendommen ligger under vel 1/3 av Neptuns nordøstre fasade, regnet nordvestover fra hjørnet Jon Smørs gate / Walckendorfsgate.

Lorentzen aksepterer Absalons 12 hus som overensstemmende med 1879-kartet, forutsatt at vi teller med 3 husrekker på nåværende Østre Muralmenning. Men for det første vet vi ikke nøyaktig hvor det siste nedbrente huset lå, for det andre synes det som kartet viser 10 eiendommer, d.v.s. at dersom vi legger til 3 får vi 13, ikke 12. Her er en liten usikkerhet. Dersom de to sydligste smale eiendommene i kartet opprinnelig var en større eiendom vil tallet kunne stemme med Lorentzens ressonement, men det skyver Tønnis Clauessons gaard til nordsiden av Rentesmuget, Strandgaten 42, og Anne på Bergets hus ett hakk nordover, til 10. rode nr. 11 eller Strandgaten 50, en eiendom av tilsvarende form og lengde, men litt smalere enn 10. rode nr. 10.

Vi har altså identifisert Anna på Bergets eiendom til å være enten 10. rode nr. 10, d.v.s. den gamle Strandgaten nr. 48, eller nabotomten 10. rode nr. 11, d.v.s. den gamle Strandgaten nr. 50.  Disse to tomtene ligger nå på tvers av Walckendorfsgate, såvidt innunder huset i øst og med vestenden av tomten langt innunder hotell Neptun.  Husene må ha lagt med fasaden innunder huset i øst, men med største del av bygningskroppene der Walckendorfsgate nå ligger.

 

Kirketilhørighet og tegning av boområdet ca. 1580

I Scholeus-stikket er Muren identifisert. Muren ble reist av Erik Rosenkrantz året etter 1561-brannen. Skissene som ga grunnlag for Scholeus-stikket er tegnet ca. 1580. Siden vi kan lokalisere Annas bosted i forhold til Muren, er det også mulig å antyde omtrent hvor i bildet deres eiendom var plassert, tross bildets noe upresise karakter. (Se artikkel i Bergen historiske forenings skrifter 1973.)

Før reformasjonen lå Strandsiden til Korskirken sogn. En opplysning i 1538 viser at Jonsklosterets kirke en periode ble brukt som sognekirke for området. Senere lå området ut til Østre Muralmenning etter reformasjonen under Domkirken sogn. Jonsklosterets tomt var ca. 45x72 meter og lå med kirken bak de husene som på bykartet 1879 hadde adressene Strandgaten 26 og 28.

Se:

Bergen historiske forenings skrifter nr. 38 s. 308f, s. 313, s. 333.

Absalon Pederson Beyers dagbok

"Gård og grunn i Bergen i Middelalderen" av Bernt Lorentzen, utgitt 1952 i Det Hanseatiske Museums skrifter nr. 16.