Søk med Google i geelmuyden.info

      Hjem  
         

Skisse til Bergens historie

Bergen ble etter tradisjonen opprettet som by i 1070.  Men det er mulig å spore bebyggelse og jordbruksaktivitet på stedet 3-400 år før den tid.  Spekulasjonene antyder at her har vært gammel jordbruksaktivitet, som kan ha utviklet seg til en lokal handelsvirksomhet, før kongemakten regulerte området og ga det egne lovregler.

Scoleus: Bergen ca. 1580, sett fra vest.

Det er antatt at området lå under kongsgården Årstad, som lå like syd for den gamle byen.  At kongemakten eide byområdet bekreftes bl.a. ved at brukerne av eiendommer i området opprinnelig ikke var eiere av sine tomter, men måtte betale årlig grunnleie for tomten.

Byen oppsto på østsiden av havnen Vågen og utviklet seg til Norges største by.  Byens betydning var et resultat av dens rolle som stapelhavn og administrasjonsenter.  Kongemakten hadde lenge et hovedsete her, biskopen hadde sete her, i tillegg til at erkebiskopen hadde en stor gård for administrasjon og handel.  Byens hovedhandel var tørrfiskeksport av fisk fra Nord-Norge og import av korn og salt fra utlandet.  Byen var senter og mellommann for handelen mellom utlandet og Nord-Norge, i tillegg til at de lokale kjøpmennene forskutterte innkjøpene til beolkningen i nord ved store kreditter som flere ganger måtte avskrives med tap.  I tillegg til handelen med Nord-Norge og Europa var byen senter for den lokale handelen på hele Vestlandet. 

 

 

Bryggen i Bergen 1820, sett fra syd.      Av J. L. F. Dreier

Opprinnelig synes byen å ha vært preget av norske stormenn fra Vestlandet.  Byen bredte seg gradvis mot syd, vest og deretter mot nord rundt Vågen.  Området langs østsiden syd for festningen Bergenhus fikk senere navnet Bryggen (kort for Tyskebryggen), området i syd kalles Vågsbotten og mot vest Strandsiden.  Fra 1200-tallet er tyskerne dominerende blant de utenlandske handlende.  Hanseatene fikk fra 1300-tallet etterhvert kontroll med Bryggen og fikk p.g.a. kongemaktens avtaler med Hansa-byene bl.a. tillatelse til å ha sin egen jurisdiksjon på Bryggen.  Hanseatenes makt i Bergen var sterk til 1500-tallet, men ble deretter gradvis redusert og forsvant.  Men det tyske språket holdt seg lenge som handelspråk i Bergen, og i den tidligere tyske kirken Mariakirken ble det holdt prekener på tysk inntil 1860-tallet.

Tyskerne på Bryggen fremsto som en tysk enhet sammen med en del tyske håndverkere utenfor Bryggen.  I siste del av middelalderen er byen også sterkere preget av utenlandske kjøpmenn og håndverksmestere som bosatte seg her.  Disse utlendingene økte sterkt i antall på 1600-tallet.  Forutsetningen for at de kunne virke i Bergen var at de løste borgerskap i byen, d.v.s. avla ed til byen og lovet å påta seg å betale skatter til byen og virke i kommunale verv.  Som borger i byen fikk de ta del i byens privilegier.

 

 

Bergen sett fra nord 1829.    Havnen Vågen midt på bildet, med Skuteviken og Sandviken i venstre bildekant og Puddefjorden i høyre bildekant.                   Av J. L. F. Dreier

 

Disse utlendingene og nordmennene i Bergen holdt til utenfor Bryggen.  De bredte seg gradvis vest- og nordover i Vågsbotten og på Strandsiden.  Det var mye strid mellom tyskerne og de "norske" borgerne i Bergen.  De var i sterk konkurranse om handelen, både mot nord, på Vestlandet og mot utlandet.  Etterhvert som det hanseatiske forbundet ble svekket, ble det lettere for norske myndigheter å hevde seg overfor tyskerne på Bryggen.  Sammen med presset fra de "norske" borgerne i Bergen førte det til at tyskerne gradvis ble svekket.  I løpet av 1700-tallet hadde borgerne og de norske myndighetene helt overtatt kontrollen.  

I hele perioden var det norske myndigheter i Bergen.  På festningen Bergenhus satt sentralmyndigheten og dens representanter.  I byen satt de geistlige myndighetene og byens myndighet.  Etter reformasjonen kom på 15- og 1600-tallet et økende antall representanter for de danske myndighetene hit som fogder o.l.  De giftet seg ofte inn i norske slekter og ble gradvis "fornorsket", men beholdt gjerne forbindelser til overklassen og embetstanden.

Dette danner bakgrunnen for våre forfedre, som er synlige i Bergen allerede midt på 1500-tallet, mer enn 100 år før slekten Geelmuyden kom til byen.  Vi vet ikke hvor langt tilbake i tid slekten har hatt sitt bosted i Bergen.

Byens folketall i eldre tid er omdiskutert.  Det første sikre tallet er i 1801, da byen hadde          18 127 bosatte innbyggere.  Byen var i mange hundre år Norges største by, frem til 1814.   I 1825 var byen forbigått i folketall av Christiania (Oslo), fordi Stortinget og landets sentrale administrasjon ble lagt dit og skapte øket aktivitet gjennom byråkrater og handlende. 

 

Bergen sett fra syd 1831, med Store Lungegårdsvann foran, Puddefjorden til venstre med Laksevåg nordover på vestsiden.  Byfjorden ligger i bakgrunnen nord for byen.           Av J. L. F. Dreier

Bergen fortsatte som lokalt administrasjonsenter for store deler av Vestlandet, i tillegg til at byen hadde en omfattende handel både lokalt og nordover.  Byen var fremdeles hovedsenter for landets skipsfart og handel med utlandet, en posisjon den mistet i løpet av 1900-tallet.

Folketall i Bergen :

Årstall Folketall
1801  18 127
1900  72 251
1950 113 804
2008 250 000