Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans bolig og eiendommer

 

Bildetekst

Gerrit står i kildene som eier av ikke ubetydelige mengder fast eiendom.  Vi må her skille mellom jordegods på landet og eiendommer i Bergen.  

Han eide halve gården Unneland i Arna sogn.  Arna var skilt fra Bergen kun med fjellet Ulriken.  Gården hadde i flere generasjoner tilhørt konen Karens slekt.  Karen sin morbror Hans Thomassen Ruus hadde den andre halvparten av Unneland.  Disposisjonsretten til Unneland kan følges bakover i Karens familie til hennes oldeforeldre, død tidlig på 1600-tallet.  Gården viser altså ikke vilje til investeringer i jordegods hos Gerrit.  Men gården regnes som særlig verdifull p.g.a. sin beliggenhet nær byen.  Det gjorde det mulig regelmessig å bringe ferske varer til byen for salg til faste kunder.  Ferske varer ga høye priser.  

Gerrits dødsbo eide også et jordegods i Sogn tilsvarende 12 løp smørs leie.  Dette større jordegodset var totalt verdt litt mindre enn det mindre jordegodset i Unneland nær Bergen.  Jordegodset i Sogn er identifisert som det gods som i 1647 var eiet av Peder Jensen i Bergen, tilsvarende tilsammen 12 løp smør og 1 tønne korn leie.  Peder Jensen var Gerrit svigerfar av slekten Montagne.  Dette jordegodset besto av enkeltstående eierandeler i tre gårder Hafslo sogn,  to gårder i Mundal sogn  og 10 gårder i Kyrkjebø sogn.  Godset kom fra Karens foreldre og må sammen med Unneland ha vært viktige deler av Karens medgift eller arv.  Det er tydelig at Gerrit ikke fokuserte på å investere i jordegods.

Hovedverdien i Gerrits faste eiendommer lå i Bergen.  Vi vet at han 19. desember 1681 kjøpte et hus på Stranden i Bergen, som han solgte videre allerede et år senere, 6. november 1682.  Men vi vet ikke om han har hatt flere slike hus, med andre ord om han har spekulert i byeiendommer.  

Det meste av hans eiendommer i Bergen er relatert til bolig eller handels- og skipsfartsvirksomheten.  I dødsboet 1701 nevnes “Enckens iboende Huus og Grund med tilhørende Kieldere og Ildhuus samt Een Hauge udj Engen saa og Tvende SøeboederNeeder udj Gaarden”.  I tillegg nevnes “Tuende Boeder med Lofter og Eet Nøst udj Sandvigen” og “Een fierede Part udj Reeberbanen ved Nøsted beliggende”.  Men på 1600-tallet var der ikke faste adresser i Bergen.  Vi skal forsøke å lokalisere Gerrits eiendommer.  

Sandvikens sjøboder.

Manufakturhusets grunnleiebøker gir en oversikt over alle eiendommer (ikke hus) i byen.  Den eldste grunnleieboken 1686 viser at Gerrit (Giert) da hadde eiendommer 6 steder i Bergen.  En jevnføring med de etterfølgende grunnleiebøkene frem til 1781 viser hvilke adresser disse eiendommene hadde:  

Gerrit disponerte en eiendom (grunnleiebokens lnr. 1714 s. 147) i 17. rode.  Tomtenummeret innen roden er ukjent.  Tomten hadde tidligere tilhørt hospitalet, daværende eier var rådmann Iver Christensen.  Det betyr at Gerrit før 1686 leiet tomten, som han beholdt i alle fall til 1696.  Samtidig viser teksten at han leiet ut, antakelig husrom, til salig Hans Halstensens enke, drageren Petter Bottelsen og Abbelone Schottekone.  Denne eiendommen bærer derfor preg av inntektskapende boligdrift.  

Reperbanen (grunnleiebokens lnr.  907 s. 66) lå i 11. rode nr. 217, 226 og 228.  Gerrit eide 1/4 i hele perioden 1686-1696, og var fortsatt eier ved sin død.1701.  Området lå ved Nøstet i Bergen, hvor Baneveien har navn etter en av de to reperbanene som lå der.  

Familiens hage ved Engen ("hauge udj Engen") lå i byens 15. rode nr. 75 (grunnleiebokens lnr.  1197 s. 96).  Dette var hans hage beliggende ved Lille Lungegårdsvandet.  Eiendommen må være kjøpt før 1686, og var fortsatt i hans eie da han døde 1701.  Adressen viste seg vanskelig å lokalisere, inntil den ble funnet på et kart tegnet av Hans à Møinichen Geelmuyden i 1805.  Beliggenheten tilsvarer idag omtrent krysset mellom Christies gate og Rasmus Meyers allè.  Eiendommen lå opprinnelig med en ende ned mot Lille Lungegårdsvann, før vannet etter 1850 ble mye utfylt, slik at tomten nå ligger langt fra strandlinjen.  Vi må anta at hagen ble brukt delvis som kjøkkenhage til selvforsyning og delvis til rekreasjon, slik vi vet at sønnen Knud brukte den.

Vi vet ikke om de også hadde et hus eller landsted på denne tomten, som ligger ca. 10 minutters spasertur fra bolighuset.  

Nåtidens plassering av tomten ved strandlinjen til Lille Lungegårdsvann.

Den boden som Gerrit i 1686 og senere eide i Sandviken (grunnleiebokens lnr. 2223 s. 192) er identifisert som Sandviks- og Skuteviksboder nr. 7 og lå inneklemt i en vinkel eller krok på strandlinjen, mellom festningen og Skutevikstorget.  Den omtales som “Giert Gelmeyden” og Johan Haassewinchels sjøgrunn, lang 46 alen og bred 15 alen.  Sjøbodene i området var bygget på sjøgrunn, ikke på land.  De første sjøbodene i området skal ha blitt bygget på 1600-tallet.  Mange av bodene fikk festsaler og oppholdsrom, og ble gjerne brukt som lyststeder i helgene.  Vi vet ikke om Gerrit brukte sjøboden slik.  

Når skiftet 1701 nevner to boder med loft og et nøst i Sandviken oppstår usikkerhet:  Er dette to boder med loft inne i en sjøbod på den nevnte sjøgrunnen, d.v.s. Gerrits andel, eller er dette to fullverdige sjøboder som i tillegg til et nøst skal ligge i Sandviken ?  Inntil videre dokumentasjon blir funnet, virker det sannsynlig at både de to bodene med loft og nøstet ligger på den nevnte sjøgrunnen.  Men vi kan ikke utelukke at vi senere vil finne eierskap til andre sjøboder som er kjøpt etter 1686.  

Gerrit bodde i Bergen i et område kjent som 14. rode.  Adressen kalles bl.a. i 1683 for 14. rode nr. 166.  Men husnumrene innen rodene (områdene i byen) var kun løpenumre i enkelte kilder.  Numrene varierte også etter hvert som bebyggelsen i roden endret seg, og var ikke stabile før fra 1770-tallet.  Det er derfor ikke grunn til å tro at han har flyttet når boligeiendommen fra 1686 gjenfinnes i grunnleiebokens lnr. 1195 s. 95 og senere identifiseres som adressen 14. rode nr. 26.  Eiendommen omtales som “Giert Gelmeydens” påboende grunn, lang 37 alen, bred 18 1/4 alen, og nedentil 14 1/4 alen.  I skiftet omtales huset med tilhørende kjellere og ildhus.  Kjellere betyr i denne sammenheng steinmurte rom, vanligvis som første etasje eller delvis senket.  Men en steinkjeller kan også stå som et separat bygg.  Vi vet ikke hvordan Gerrits steinkjellere var plassert, men at skiftet bruker uttrykket “tilhørende kjellere og ildhus” kan oppfattes som at kjellere og ildhus likestilles, og at det ikke ville vært nødvendig å nevne dem dersom de var en integrert del av huset.  Derfor er det mest sannsynlig at de var separate fra huset.  Steinkjellerne var av stor verdi for kjøpmenn som brannsikre lagerrom.  Ildhuset kunne brukes til matlaging, klesvask m.m. og må av hensyn til brannsikkerhet ha vært en separat bygning.  

Det fortelles at bolighuset var det femte (syvende) hus på nedre side av Strandgaten, regnet fra Torvalmenningen.   Men Torvalmenningen ble gradvis utvidet for å beskytte byen mot spredning av branner, slik at tomten etter bybrannen 1702 har dannet det sydøstre hjørnet av Strandgaten, mot Torvalmenningen.  Tomten må regnes som meget sentral, både på Gerrits og i vår tid.   

I 1692 og 1700 forteller skattelistene at Gerrit hadde hele 4 ildsteder som han betalte skatt for.  

Hjørnet hvor Gerrits bolighus tidligere lå i en lengre husrekke..

Fredrik Christian Dreyer Geelmuyden sier i sitt manuskrift om Geelmuyden-slekten at Gerrits bolighus var det murte huset  på nedre side av Strandgaten og som vendte mot Torvet, og at han var fortalt at Gerrit hadde fått bygget huset.  Fredrik C. D. Geelmuydens opplysning om husets plassering er korrekt, men det er usannsynlig at Gerrits hus var muret, bortsett fra eventuelle kjellere under huset.  Om Gerrit fikk bygget sitt hus er ukjent.  Forrige bybrann på stedet var 5. juli 1640.  Det er derfor sannsynlig at Gerrits hus ble bygget kort etter den tid, men vi kan ikke utelukke at tomten sto øde til Gerrit overtok den, slik at han selv kunne bygge der.  Men det murhuset som Fredrik C. D. Geelmuyden kjente var hus nr. 2 på tomten etter Gerrits hus.  Vi må også tro at Gerrits hus var orientert mot Strandgaten, siden han dengang hadde nabohus på sydsiden, mellom seg og Torvalmenningen.  Gerrits hus brente i 1702.  

Ola Stang Geelmuyden fortalte at huset var et alminnelig bergensk kjøpmannshus av tre, i to etasjer, med grunnmurte kjellere og over etasjene en såkalt lem eller loft.  Han mente at huset “visstnok som alle hus på den tid” (?) har vært rødmalt og muligens med gavler mot gaten.  Knud skal ha bygget huset opp igjen i samme skikkelse.   

Etter Knud bodde også hans sønn, rådstuskriver Hans Geelmuyden i det nye huset, som ble solgt ut av slekten 23. juli 1756, samme dag som en bybrann begynte om kvelden og ødela 1500 bygninger, inkludert det huset som Gerrits sønn Knud hadde bygget på tomten.  Salgsummen måtte halveres.  Brannen la øde nesten hele bebyggelsen mellom Torvalmenningen og Nordnes.  

Huset som Fredrik D. C. Geelmuyden trodde hadde tilhørt Gerrit var oppført etter 1756.  At dette huset vendte mot Torvalmenningen, behøver ikke bety mer enn at husets bredside vendte sydover.  Det er en naturlig konsekvens av formen på nesten alle tomtene på både Strandsiden og Bryggen i Bergen.  Huset er med på fotograf K. Knudsens bilde av Torvalmenningen ca. 1865.  Der ser vi tydelig at huset som ble bygget etter 1756 hadde to etasjer, valmet tak, en dør mot Strandgaten og to dører mot Torvalmenningen.  

Skiftet omtaler også to sjøboder “Needer udj Gaarden”.  Også disse gjenfinnes som Gerrits eiendom fra før 1686, da de nevnes i grunnleieboken (lnr. 1196  s. 95).  Tomten var en tidligere adelig eiet grunn som nå tilhørte Giert Gelmeuden.  Den omtales som hans to sjøboders grunner nede i gården, lang 26 1/2 alen, bred 9 1/2 alen ifølge en oppmåling fra 1624.  Begrepet "nede i gården" antyder at eiendommen ligger som en fortsettelse av boligtomten, i retning av Vågen.  Betegnelsen sjøboder kan føre tanken til at bodene lå helt ned mot Vågen, men det er ikke dokumentert, og kan være i strid med oppfatningen av at sjøbodtomten lå i direkte fortsettelse av 14. rode nr. 26.   Det er ikke funnet rodenummer på tomten.  Kan den senere ha vært slått sammen med rode 14 nr. 26 ?  

Senere grunnmåling av Gerrits sjøboder

Det kan også finnes eldre opplysninger om sjøbod-tomtene “nede i gården” før Gerrits tid.  Vi vet at Saltødegården skal ha vært tredje gård fra Torgalmenningen i 1879, og at Gerrits hus var hjørnehuset, altså to hus lenger syd.  I Absalon Pedersens dagbok beskrives husene som brant i bybrannen 1561:  To hus innenfor (syd for) Saltødegården lå fru Ingegerds gård, som Jacob buntmaker bodde i.  At hun omtales som frue antyder at hun var adelig.  Det kan stemme overens med at bod-tomten på Gerrits eiendom (lnr. 1196) var en tidligere adelig eiet tomt.  Gården skal visstnok være identisk med Nils Henriksons gård som nevnes i sakefallsregnskapet 1519, og er muligens identisk med Gyldenløve-slektens gamle gård.  Det er antydet at den kan ha tilhørt riksråd Hartvikt Henriksson som levde i første halvpart av 1400-tallet og var gift med Jorund Sunolfsdtr.  Hans sønn var biskop Olav i Bergen.   (jfr Bernt Lorentzen:  Gård og grunn i Bergen, s. 221).  

I skifteoppgjøret etter Gerrit overtok enken Karen både Unneland og jordegodset i Sogn, sammen med bolighuset og tomten med tilhørende steinkjellere og sjøboder samt hagen ved Engen.  Datteren Catharina Johanne fikk en eierandel i bolighuset med tomt og hage og tilhørende sjøboder, samt i de to sjøbodene og nøst i Sandviken og en andel i Reperbanen.  Tilsvarende andeler ble gitt til datteren Maries to etterlatte barn, Ludvig og Karen Middelstorp.  Barnebarnet Karen fikk også en større andel i disse eiendommene som sikkerhet for den morsarven som Gerrit hadde ivaretatt.  Også til Gerrits sønner ble det gitt noen små andeler i eiendommene for å få summene i arveoppgjøret til å gå opp.