Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans og familiens språk

Vi må forutsette at Gerrits morsmål var nederlandsk.  Dette språket var svært likt enkelte nedertyske (lavtyske, plattyske) dialekter.  Nedertysk var vanlig i Bergen, men de nedertyske dialektene var ulike.  De varierte fra nær nederlandsk til nær høytysk.  Høytysk var vanlig syd i Tyskland og er nærmere det moderne tyske språket.  Nedertysk var vanlig i nord-Tyskland, men fungerte også som et fellesspråk for hele Østersjø-området og Hansa-byene.  Ca. 60% av det norske vokabularet er av nedertysk opprinnelse.   

Handelspråket i Bergen var tysk, og dette er et språk som vi må anta falt lett for Gerrit med hans nederlandske bakgrunn.  Men vi vet at i kommunikasjonen mellom tyskerne i Bergen og den norske befolkningen var det vanlig at tyskerne snakket sitt språk, samtidig som nordmennene svarte på norsk.  Bergensere og tyskere forsto hverandre i stor grad, uten at de av den grunn kunne snakke hverandres språk.  

Vi vet ikke hvilket språk ekteparet brukte i familien.  Vi kan ikke utelukke at Gerrit raskt har lært seg norsk.  Vi kan heller ikke utelukke at Karen kunne eller i alle fall forsto tysk.  I tillegg til at språket var vanlig i Bergen, kom hun fra en familie med mye innslag av dansker og fogder.  Kongen var også overhode for endel nordtyske områder, og tysk var derfor mye brukt i sentraladministrasjonen i København, som vi må anta at mange fogder hadde et forhold til, bl.a. under sin opplæringsperiode i Danmark.  Tysk var så vanlig for dansk administrasjon og overklasse at en av kongene faktisk ikke kunne snakke dansk.  

Vi vet ingenting om Gerrits språkevner.  Derfor er det også ukjent om han kunne eller forsto fransk, som på den tid var et mote-språk for overklassen i Europa, eller latin som var de lærdes felles språk.  

Det kan være interessant å merke seg at da Gerrits barnebarn Adrian (født 1709) forliste i 1737, brukte han uttrykket "O Gott !  O Gott !"   Dette har blitt brukt som et argument for at familien brukte hollandsk eller tysk som sitt hovedspråk i Norge.  Men dersom Adrian dro til sjøs 6-8 år gammel og tilbrakte 15 år på hollandske fartøyer, er det mulig at hans språk er mer preget av skipsmannskapets språk enn familiens språk.  Da kan uttalelsen ikke brukes som argument for familiens språk.