Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – fantasier om hans hus og innbo  

 

Bildetekst

På grunnlag av opplysninger om andre kjøpmannshus i Bergen har Ola Stang Geelmuyden skapt en fantasi om hvordan Gerrits hus kan ha sett ut.  Han har tatt utgangspunkt i kunnskaper om vanlige hus i Bergen.  Men det som er kjent om Bergens-hus kommer stort sett fra tiden etter brannen i 1702, da 7/8 av byen brente og Gerrit allerede var død.  Kun ytterkantene av byen med ”allmuens” små hus sto igjen.  Vi vet derfor lite om 1600-tallets arkitektur i Bergen.  Gerrits hus på indre del av Strandgaten må være bygget i perioden 1640-1660. 

Det området rundt ytre Strandgaten som brente i 1660 brente igjen i 1686.  Vi har en tegning som viser brannstrøket 1686, med restene av mange store og kostbare hus.  Under halvparten av husene hadde en brannbeskyttende utenpåliggende murfasade mot Strandgaten.  Flertallet av husene hadde en asymmetrisk grunnplan, med inngangsdøren fra gaten plassert skjevt på fasaden, noen ganger med ett fag vinduer på ene side av døren og to fag vinduer på andre siden av døren.  Andre ganger med rom på kun ene siden av døren, eller varierende størrelse på rommene ved fasaden.  Tegningen viser stor variasjon i husbredde og detaljer.  Felles for husene mellom Strandgaten og sjøen er at de ikke har plass til innkjørsel fra gaten til gårdsplassen.  Det er sannsynlig at det har vært gangpassasje gjennom huset til gårdsplassen.  Men annen adgang til gårdsplassen må eventuelt ha skjedd fra sjøen eller fra smugene som gikk mellom husrekkene fra sjøen til Strandgaten, oftest slik at det lå to husrekker mellom hvert smug.   Inntrykket fra tegningen passer med kunnskapen om at også på 1700-tallet var det variasjon i hustyper i Bergen, og at hustypene utviklet seg over tid.  Olas beskrivelse av huset er en fantasi basert på en hustype i Bergen, og kan delvis også være en anakronisme preget av 1700-tallet.  Beskrivelsen gir heller ikke plass til alle de bygninger vi vet må ha vært på tomten.  Men det er også sannsynlig at Olas fantasi på endel punkt stemmer med de gamle realitetene.  Vi må likevel være forsiktige med å oppfatte hans fantasi som et reelt bilde av utformingen av og tilværelsen i Gerrits hus.  

Her følger Olas tidsbilde:

 

I første etasje var en stue med to fag vinduer og en stue med ett fag vinduer, begge ut mot gaten.  Der var også en kjøreport inn til gårdsrommet, derfra en gang som gikk helt gjennom huset til gårdsplassen bak dette.  Fra gangen var en oppgang til 2. etasje.   

Til daglig oppholdt man seg i stuen til gaten.  Bak stuen til gaten lå soveværelser og kjøkken. I annen etasje var "salen" eller bestestuen med et salskammer ut til gaten og de øvrige sove- og gjesteværelser mot gårdsplassen.  Salen bruktes kun ved høytidelige anledninger.  Resten av året sto den lukket.  Den kalles også "den store stue” og ”var med omhæng betregt", dvs. trukket med lerret, hvorpå var malt figursscener eller ornamenter i tidens stil.  Mellom gårdsplassen og den såkalte kjeller som var brannfri, lå gardsplassen og nedenfor kjelleren en åpen plass, deretter fulgte pakkboden med overbygget gang på bolverk ut mot Vågen.  

Mellom pakkboden og nabogården var en "hop" - en smal gang eller passasje hvor sjøen løp inn og hvor man kunne legge til med små båter. Vinduenes størrelse har omtrent vært 130 cm høye til en med brede, da der ennå finnes en dessverre knust rute 16-23 med en malt og innbrent cartouche, hvorav et foto er vedlagt. Denne rute er bevart etter brannen i 1756 og har senere vært i familiens eie.

Av inventar i Geelmuydens hus var i dagligstuen først og fremst den store jernovn med messing kuler og en brannmur belagt med blåmalte hollandske steintøysfliser. Det sies nemlig i de senere skattemanntall at huset hadde fire ildsteder.

Langs veggene var faste benker med rysselærs betrukne løse puter eller hynder. Bak de små grønnlige vindusrutene sto hollandske blomsterpotter på rad. Midt på gulvet eller skjøvet opp i det ene hjørnet ved langveggen sto det store tunge fasanbordet på fuglebein og rundt bordet noen store tunge armstoler, rettrygget og rettbenet med rysselærs trekk og puter og store messingsknapper. Midt på langveggen hadde "Mor Karen" et stort hollandsk skap i eik til klær og lintøy og i kroken mot soveværelset et hjørneskap og sin fine dreiede ebenholt rokk.

Til belysning var i taket under midtbjelken festet en messing lysekrone for seks lys og på bordet to store messingstaker for vokslys. Over bordet i hjørnet var en hylle hvor Geert Adriaensz hadde sine bøker, fremfor alt sin store "Hondii Atlas" som han stadig studerte når hans skuter var på fart, dertil hans krittpiper og kardustobakk.

På veggene som var panelte og rødmalte hang et par hollandske "sjøstokker" og noen "Schilderier" i glass og rammer. Stuekammeret eller "canselliet" som det ble kalt, var Geerts kontor med hans skrivepult, en løibenk med rysselærs trekk og en liknende hjørnebenk, hvor folk kunne sitte. Foran denne sto et lite trebord med krittpiper og kardustobakk. "Het reiszende Hoop van leuwaeren" i et stort stenkrus. På veggen hang et hollandsk verdenskart, et par armbrøster, to huggerter. Og Hr. "Stadshopmandens" kårde og hatt. Her var det strengt forbudt å komme inn da det sto allslags prøver og andre saker "som enhver ikke just behøvde at ha sin næse udi". 

Foran alle vinduer var grønn- eller rød stripete gardiner med kapper av siers, som var kjøpt hos svogeren Claus Fasting over gaten. Av samme stoff men blåfarget var også gardinene og "spredelakenet" med kapper om den store omhengsseng i soveværelset, bak dagligstuen mot gården.  Her stod også et stort klesskap, to jernbeslåtte kister, en dragkiste og bord med de nødvendige brukssaker av hollandsk steintøy. Her og i kjøkkenet bak oppholdt "Mor Karen" og barna seg for det meste, så lenge de var små.  

I det store lyse kjøkken var det alltid morsomt å være, når et lystig bål spraket på skorsteinen. Her ble det fortalt morsomme historier fra byen og her var det alltid noe å "haale" når mor bakte eller stekte. Her hang og stod naturligvis all slags kobber og tinn i hyller og skap og hollandsk blått steintøy som nå mer og mer ble brukt i  stedet for tinn.  Her holdt også pikene Anne Clausdotter og Agate Jansz og Samuel dreng til og her kom alle inn som brakte fisk og matvarer fra byen, fra torv og brygge, både stril og bonde.   

På "salen" i annen etasje var det også gyldenlærs puter langs veggene på benkene, en stor jernovn og et langt bord ved langveggen samt høyryggede stoler med gyldenlærs trekk. I et glasskap nederst ved døren ble det oppbevart sølvtøy og krus og de høye venetianske glass som man ser på gamle hollandske malerier og som bruktes ved høytidelige anledninger, når det var "kalas" og Geert Hollænder førte de nådige fruer van Erpecom eller de Fine "udi menuetten eller gavotten".  "Allemanden og Gagliaren" ble på den tid nesten ikke danset mer, kun de gamle kunne disse dansene, men derimot trådte de unge en polsk dans og mester Geert spilte da for dem på sin fløyte. Så ble det også drukket "gesundhets salut", "taroquet" (spillet tarok) og drukket og til sist ble rutene slått ut. Dette hørte med til tidens skikk og de fleste lå da døddrukne under bordet og måtte bæres hjem eller bringes til sengs for å sove rusen ut - "så Gud sig forbarme". De istykkerbrukne krittpiper brukes som kasteskyts. Man drakk Rostoker og Bremnerøl og dertil en god Schiedammer, samt fransk og spansk vin.

"Blaastuen" eller "Salskammeret" ved siden av salen over porten mot gaten hadde også to fag vinduer. Her stod en stor omhengseng med topp, en dragkiste med "klaff" og skuffer, noen enkle stoler med rysselærstrekk, noen toalettsaker på et bord mellom vinduene og ovenover et lite fasettert glasspeil i forgylt ramme. Stuen bruktes til gjestekammer og når sønnen hr. Peder var hjemme på besøk fra København og Vigør.

Bak salen var de øvrige barns værelser mot gaten, "klevene" med faste senger enten over hverandre eller etter hverandre i veggen. Alt var her av furutre, rødmalt og meget enkelt. Over den brannfrie kjeller var to rom for pikene og drengen med faste senger og meget enkle møbler. I den brannfrie kjelleren var de vanlige bryggekjeler og redskaper som hver familie brukte til å brygge sitt eget øl til daglig bruk.

Boden mot Vågen var i fire stok, meget lave, til oppbevaring av varer især korn, mel eller tønner med brennevin og andre kjøpmannsartikler, samt redskaper til skipene. Her foregikk den daglige handel inn og ut.

Det private liv gikk sin gang som hos alle Bergens velhavende kjøpmenn på den tid med deres vanlige gleder og sorger av hvilke Geelmuydens hadde to større, idet de tidlig mistet sin eldste datter Maria, som døde kun 20 år gammel i 1684, og sønnen Hans, som døde litt etter kun 13 eller 15 år. Geert, den yngste sønnen, synes også å ha vært sykelig da han finnes omtalt som "syke fetter Geert syd på stranden".                 

Geert (Gerrit) Adriansz van Geelmuyden førte som våpen- eller slektsmerke en springende eller flyktende naturfarget hjort med samlede bakben i grønt felt og derover tre gylne stjerner og på den kronede hjelm en halv springende hjort fra høyre

mot venstre. Under skjoldet valgspråket "Semper idem". Det er provinsen Frieslands grønne farge i skjoldet (Leuwaerden) og i stedet for den stående løve en springende hjort.

Hans autograf finnes i litt forskjellige skrivemåter, men helst Geert og Gerrit som fremgår av en kvittering for brød 1680 og av en kvittering fra 11. september 1668. Dertil skrev han sitt fulle navn som nedenfor på et dokument fra 1673.