Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans liv i Bergen

 

Gerrit Adriaensz skildres av et barnebarn, som ble født året etter hans død, som en høy og slank, mørk mann, alltid iført sort fløyelsfrakk med gullknapper, tilsvarende vest og knebukser, sorte silkestrømper og spennesko samt sort kasket (hatt) av samme stoff.  Han skal også ha vært meget musikalsk, spilte fløyte og hadde en god sangstemme.  Denne musikalske begavelsen sies å være nedarvet i familien.  Ifølge dødsboskiftet 1701 hadde han også en stokk med sølvknapp.  

Omkring 1650 spilte folk i Overijssel og ellers i Europa på en sylinderformet fløyte, kalt flûte d'Allemand, nå kalt en renessansefløyte.  Den var laget av tre, i 1 eller 2 deler, med et hull for munnen og 6 fingerhull.   

Gerrit førte slektsvåpenet, men vi vet ikke når han tok det i bruk, eller om hans far eller farfar også brukte våpenet.  

Gerrit løste borgerskap i Bergen 19 juli 1660, omkring 28 år gammel.  En forutsetning for borgerskap i byen var at han eide hus der.  Det er ukjent når Gerrit kom til Bergen, men dersom huskjøpet skulle skje før borgerskapet ble innvilget må han ha vært en stund i byen før dette ble utstedt.  Ifølge barnebarnet Karen Knudsdatter Geelmuyden (madame Montagne, født 1702, død 1803) ble han i det daglige omtalt som Gert Hollender.  

Utsnitt av folio 76 i borgerbok for Bergen 1660:  19 Julj  Gierdt  Adriansen Gellmujden, føed udj Holland i Gellmujden.  (Bergen Byarkiv A-0651/              )   

 

 

 

 

 

 
Borgerbok for Bergen fra 1550-tallet til 1674.  Inneholder første notat om Gerrit Adriaensz van Geelmuyden i Norge. (Bergen Byarkiv A-0651/              ) Hele oppslaget folio 75b-76a i borgerbok for Bergen:  Samme kilde som utsnittet ovenfor er hentet fra.  (Bergen Byarkiv A-0651/              ) 

En måned før borgerskapet ble utstedt skjedde en stor brann mandag 18. juni 1660.  Brannen startet kl. ett om formiddagen og varte hele neste natt.  Hele området fra Muralmenningen til Nykirken brant, helt opp til Klosteret.  Brannen skal ha kostet menneskeliv.  Ca. 350 familier ble husløse.  Vi vet ikke om Gerrit dengang var kommet til Bergen, eller om han kom etter brannen. 

Gerrit ble gift 1664 med Karen Pedersdtr Montagne, som det året var 31 år gammel.  Det kan stilles spørsmål ved om vielsesåret er riktig, fordi de to eldste barnene kan være født tidligere.  Karen var av en norsk slekt som kan følges til hennes tipptipp-oldemor som må være født før år 1500.  Men hennes far var av dansk slekt, og i hennes mors slekt har Karen bl.a. en nederlandsk født oldefar.   

Det var vanlig at overklassen i Bergen hadde en amme til å ta seg av barnene og amming.  Ammer fra Sunnfjord var særlig kjent for å være gode og pålitelige.  Men vi har ingen dokumentasjon for at Gerrit og Karen brukte amme til sine barn.  Derimot kan det dokumenteres at Karens fetter byskriver Thomas Christensen Montagne i 1683 hadde en amme med navnet Boel til å ta seg av sine barn.   

Gerrit drev i Bergen en kornforretning en gros, vin og brennevinshandel, import av hollandske varer og eksport av norske varer til Nederland.  I tillegg solgte han krambodvarer.  Hovedgrunnlaget i virksomheten synes å ha vært rederivirksomhet.  Etterhvert fikk han hjelp i handelen i Amsterdam av sønnen Adriaen som ble kjøpmann der.  Gerrit hadde i tillegg til sin handelsvirksomhet og sine eiendommer flere skip og skipsparter og må, ifølge skiftet 1701, ha vært en meget rik mann med en formue på 13 325 riksdaler.  Til sammenlikning kunne et lite gårdsbruk ved kysten dengang kjøpes for ca. 30 riksdaler.  

Under krigen mellom England og Holland (i Bergen kalt Hollenderkrigen) solgte han brød (skipsbrød eller beskøiter) som han i 1677 mottok fra festningens bakeri (3490 voger for 2762 rdl. 5 mrk. 8 s.), dels til et hollandsk krigsskip "Kûcken" og dels til et engelsk skip.  Dette fremgår av en kvittering datert 16. februar 1680 med hans egen signatur under.  Men han skal ha gjort dette oftere, også med andre matvarer og skipsmateriell som tauverk, skipsmaterialer o.l.  Begge krigførende parter hadde ofte skip i Bergen, hvor de også utkjempet et slag i 1665.

Hj.........................

Gerrit hadde en fremtredende rolle i Bergen, ikke bare som kjøpmann og skipsreder.  Å påta seg offentlige verv i byen var en plikt som fulgte med borgerskapet, men også en mulighet for å påvirke politikken.  Han ble utnevnt til stadshauptmann, d.v.s. leder for borgervæpningen som skulle bidra til forsvaret av byen.  Dette vervet hadde han til 1672.  Borgervæpningen var aktiv under slaget på Bergen våg 1665 mellom en engelsk og en nederlandsk flåte.  Viktigere for ham kan det ha vært at han ble utpekt til å delta i det første utvalg av de 16 eligerede menn som 14 August 1679 ble dannet på rådstuen i Bergen.  De 16 elegerte (utpekte) menn var et rådgivende organ som ga uttalelser til magistraten.  De kunne derved påvirke magistratens og kongens beslutninger i en retning som samsvarte med borgerskapets interesser.  

I perioden 1674-1679 finnes han i skattelistene som en av byens største skattebetalere.  I 1683 nevnes han som en av kun 14 skatteytere i skattegruppe 2.  I årene 1686-1691 oppføres han med en samlet ilagt skatt lik 110 rdl.  Men med store interesser i skipsfarten hadde han også stor risiko for tap, som han noen ganger ble utsatt for.  

Skattelistene gjør det delvis mulig å følge hvem av barnene som bodde hjemme fra år til år, og hvor mange tjenere familien hadde hjemme i huset.   

I hele perioden 1683-1700 hadde de to tjenestepiker og en tjenestedreng.  1683-1688 het drengen Samuel Monsen, I 1689 het drengen Jens.  Som tjenestepiker finner vi 1683-1684 Agata Clausdtr.  Agata kan være identisk med piken som kaltes Augusta Clausdtr. i 1685.  1683-1685 finner vi Anne Janszdtr, som kan være identisk med Anna Jensdtr. som var der i 1686, samtidig som Agnete Christensdtr hadde kommet i tjeneste i stedet for Agate (Augusta ) Clausdtr.  

Gerrit og Karen hadde 5 sønner og 2 døtre.  I de første årene fra 1664 til 1679 var alle i hjemmet.  I 1679-1682 var den unge Peder i København for å studere til prest.  Datteren Marie ble gift allerede 1680 eller 1682, men bodde i nabolaget.  I 1683 bodde 5 barn hjemme: Knud, Adrian, Hans, Giert og Catharina.  Med utgangspunkt i tidens akademiske skikk må vi tro at sønnen Peder nå kan ha vært enten i stilling som huslærer el.l. eller på studietur i Europa.    

I 1684 bodde kun to sønner hjemme.  Hans døde ca. 1684, men vi vet ikke om det var før eller etter skattelisten for 1684.  På grunn av lav alder er det sannsynlig at Geert var hjemme.  Knud og/eller Adriaen må ha vært bortreist.  Datteren Catharina må ifølge skattelistene ha flyttet hjemmefra allerede ca. 15 år gammel.  Antakelig er hun satt bort i tjeneste som del av sin opplæring til husmor.  Vi kan ikke vite om hun senere har flyttet hjem igjen, fordi det enkelte år kun nevnes antall barn som bodde hjemme, uten at kjønn er opplyst.     

Ola Stang Geelmuyden antyder at da datteren Catharina Johanne giftet seg med Lyder Fasting, kan det ha vært mot farens ønske.  Det synes som om et element av familietradisjon her kommer til syne.  

I 1685 og 1686 er Knud det eneste av barnene som bodde hjemme.  Deretter må Knud ha reist, for i 1688 er kun sønnen Adriaen hjemme.  I perioden 1689 til 1692 bor tre av barnene hjemme, men i 1700 er igjen kun Knud tilstede, sammen med Gerrits datterdatter, d.v.s. Maries datter som han var formynder for.  

Tradisjonen forteller at sønnene etter tur oppholdt seg i Nederland på besøk hos sin slekt.  

Gerrit var fra 1684 formynder for datteren Marie sine to barn Ludvig og Karen Middelstorp.

I perioden 1687-1689 var han også formynder for Johanna Adelus de Lillienskiold Montagne hos seg.  Hun var konen Karens konens niese og ble 1689 gift med en svoger av sin fetter Knud Gerritsz van Geelmuyden, nemlig Jan Storch som døde 1694.  Hennes neste ektemann Enevold Kiønig anla rettsak mot hennes slektninger Thomas Christensen Montagne og Gerrit Adriaensz van Geelmuyden. 

Dødsboskiftet etter Gerrit i 1701 kan fortelle mye om hans materielle liv og om hans næringsvirksomhet.  Der er opplysninger om innbo, handelsvarer, skip og eiendommer m.m.  Avskrift av dødsboskiftet med detaljopplysninger om gjenstandene i boet finnes i en egen tekst, “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans dødsboskifte”.  Opplysninger om hans eiendommer finnes i teksten “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans bolig og eiendommer”.  “Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – hans skipsfart” omhandler hans skipsfartsinteresser.  

Dødsboskiftet forteller hvordan hans uvanlig store formue var plassert.  Vel halvparten av bruttoformuen (52,4%) besto av eierandeler i skip.  

Hj.........................

Den halve eierandelen i gården Unneland utgjorde 3,4%.  Gården kom fra enkens slekt og hadde fulgt den slekten i flere generasjoner.  Gerrit har altså her ikke investert i jordbrukseiendommer.Men i tillegg har han i Sogn eiet jordegods tilsvarende 12 løp smørs leie, tilsvarende 3,2% av boets formue.  Vi vet foreløpig ikke om dette er kjøpt av ham, eller om også dette kommer fra Karens slekt.  Derimot hadde han flere eiendommer i Bergen.  Disse utgjorde 12,4% av bruttoformuen og var i hovedsak knyttet til bolig, boder for oppbevaring av handelsgodset og andel i en reperbane, som må ha vært viktig for hans skipsfartsinteresser.  Kun ett hus synes å ha vært brukt til utleie av boliger.  Handelsvarer utgjorde 9,4%.  De viktigste varene var hvete og salt, fulgt av bl.a. stoffer, malt, vin og brennevin og franske plommer.  Vurdering av handelsvarenes omfang bør ta hensyn til at boet ble registrert i februar.  Vi må anta at det meste av varene ble solgt om høsten, og at nye varer kom inn ut på våren.  Lageret av handelsvarer på denne årstiden må antas å være lite, selv om skipslisten i skiftet forteller at hans skip dro med last også på denne årstiden.  

Utestående gjeldskrav utgjorde 9,4%, som må sees i forhold til den gjeld boet skyldte som utgjorde 13,5% av bruttoformuen.  Skyldig gjeld kan deles opp i midler som han ivaretok for sine myndlinger (3,6), sønnen Geerts hjemmegifte for å likestilles med sine søsken (3,8%), annen gjeld (4,6) og omkostninger ved skiftet (1,5%).  Dette skaper inntrykk av et bo som ikke bare var uvanlig stort, men som også var i økonomisk solid tilstand.  

Ulike sølvgjenstander utgjorde 3,3%, mens et lager av gull (antakelig gullbarrer) tilsvarte 1,1%.  Ulikt innbo og utstyr i tinn, kobber, messing, malm, jern og tre, samt 16 malerier, sengeklær, duker, lintøy, m.m. utgjorde 3,3%.   Det er ikke urimelig å anta at mange av de 16 maleriene kan være importert fra Nederland.  

Boets brutto formue var 13325 Riksdaler 5 mark 11 skilling.  Netto formue til arv  var 11 522 rdl. 

Til sammenlikning kunne et lite gårdsbruk ved kysten dengang kjøpes for ca. 30 riksdaler og sammen med fiske gi godt levebrød for en bondefamilie.