Gerrit Adriaensz van Geelmuyden – tradisjoner og teorier om hans bakgrunn  

I borgerboken 19. juli 1660 står at "Gierdt Adriansen Geelmujden” var “fød udj Holland i Gellmujden".   

Gerrits farsnavn forteller at han er sønn av Adrian.  I norsk sammenheng var det vanlig å vente med oppkalling til den oppkalte var død.  At Adrian ikke er oppkalt før med den tredje sønnen i 1669, kan bety at faren Adrian døde omkring 1667-1669.  At første datter kalles Marie kan bety at det er oppkalling etter Gerrits mor og at hun var død på den tid.  Navnet Marie er ikke funnet i Karens familie, og at Karens tidligere avdøde far Peder ble oppkalt med det første barnet og Gerrits far Adrian med den tredje sønnen viser at familien tenkte på å bruke oppkalling på sine barn.    

Eksempel på nederlandske borgeres klesdrakt. Rembrandt:  Skredderlauget 1662.  Oppbevares ved Rijksmuseum, Amsterdam

Alt om Gerrits historie mellom hans fødsel i byen Geelmuyden (Genemuiden) omkring 1632 og hans ankomst til Bergen vil foreløpig være spekulasjoner.  

Etter familietradisjonen skal Gerrits far eller eldre bror Adriaen ha vært markgreve (“maargraef”) og medlem av “Heeren Staaten”.  Det påstås også at han selv skal ha hatt en slik verdighet.  At Gerrit var bare omkring 28 år gammel da han kom til Bergen gjør den påstanden lite troverdig.  

Ifølge familietradisjonen var slekten opprinnelig jøder som skal være utviste fra Spania.  Noen elementer tyder på at denne tradisjonen kan være korrekt.  Men vi vet ikke når slekten eventuelt ga avkall på jødedommen og ble kristnet.  Det må eventuelt ha skjedd i perioden 1500-1660 eller tidligere.  Slektsvåpenet inneholder tre stjernene som er et symbol på treenigheten og signaliserer en familie som er kristnet.  

Gerrit sies å være kommet fra Nederland til Bergen omkring 1657 og ha ført familiens våpen.  Jøder hadde ikke adgang til riket, og mest sannsynlig var familien kristnet før han kom til Bergen.  Men dersom han fremsto som jøde og ble oppfattet som "portugisjøde" kan han ha kommet med hjemmel i et kongebrev 1657 som ga de såkalte "portugisjøder" (sefardiske jøder) rett til å ferdes fritt i Danmark-Norge og drive handel der.  Det betyr at vi ikke kan utelukke at Gerrit fremsto som jøde, dersom kongebrevet også ga tillatelse til bosetting.  Men dette er mindre sannsynlig og bør p.g.a. de tre stjernene kunne utelukkes fra det tidspunkt han bruker slektsvåpenet.   Se også teksten "Jøder i Europa og slektens mulige historie".

Gerrit sies å være kommet fra Nederland til Bergen omkring 1657 og ha ført familiens våpen.  Jøder hadde ikke adgang til riket, og mest sannsynlig var familien kristnet før han kom til Bergen.  Men dersom han fremsto som jøde og ble oppfattet som "portugisjøde" kan han ha kommet med hjemmel i et kongebrev 1657 som ga de såkalte "portugisjøder" (sefardiske jøder) rett til å ferdes fritt i Danmark-Norge og drive handel der.  Det betyr at vi ikke kan utelukke at Gerrit fremsto som jøde, dersom kongebrevet også ga tillatelse til bosetting.  Men dette er mindre sannsynlig og bør p.g.a. de tre stjernene kunne utelukkes fra det tidspunkt han bruker slektsvåpenet.  

Det var vanlig at ungdom i borgerskapet som del av sin utdanning hadde tjeneste og opplæring i utlandet, slik hans sønn Adrian senere fikk i England.  Gerrit kan i en slik periode ha vært andre steder enn i fødebyen, uten at vi har kunnskaper om dette.     

Utsikt mot Kampen 1654.                       Av Claes Bellequin, ca. 1620-1663.  Oppbevares i Stedelijk Museum "de Broederpoort", Kampen.

Det er mulig at han var i Ostindia-fart til de nederlandske koloniene i Indonesia.  At to øyer der er kalt Store Geelmuyden og Lille Geelmuyden kan være et spor etter dette, selv om det også er mulig at navnene stammer fra en annen person eller fra et skip.  Ca. 1699-1701 var en Jan Geelmuyden underkjøpmann ombord på et ostindiaskip, og på 1650-tallet hadde det nederlandske ostindia-kompaniet et skip som het Geelmuyden.    

Vi vet ikke hva som lokket Gerrit til Bergen, fremfor til andre handelsbyer.  Byen Genemuiden ligger nær distriktshovedstaden Zwolle og hansabyen Kampen.  Det må ha vært gode forbindelser mellom Kampen og hansakontoret i Bergen.  Det må i området ha gitt kunnskaper om Bergen.  Andre byer i Nederland, og særlig Amsterdam, hadde også gode handelsforbindelser til Bergen.     

Allerede etter få år i Bergen fremstår Gerrit som en av byens rikeste menn.  Det gjør det sannsynlig at han hadde en ikke ubetydelig medbrakt kapital da han kom til Bergen.  Men dette vet vi ikke noe om, og vi vet heller ikke om en slik kapital kan ha vært arv eller et resultat av hans tidlige yrkesliv.    

Utsikt mot Amsterdam ca. 1650-1700     Av Lambert Doomer (1524-1700).   Det   Amsterdam, Chr. P. van Eeghens samling.
(Bildet er her todelt.)                 oppbevares i Gemeentearchief 

 

 

 

 

 

En tradisjon forteller at han kom i duell med en biskop.  Det var ikke akseptabelt å kjempe mot kirken, og når Gerrit dessuten vant duellen ble det nødvendig å flykte.  Ifølge denne tradisjonen var dette grunnen til at han kom til Norge.  En annen anekdote forteller at han måtte flykte etter å ha vært involvert i kastrering av munker.  Dette må antas å være en vandrehistorie, og derfor lite pålitelig.  Begge historiene har felles et element av religiøs konflikt og antikirkelige holdninger.  

Etter disse tradisjonene er det ikke utelukket at han forlot Nederland for å unngå straffeforfølging.  En straffemetode i Nederland var forvisning.  Vi kan derfor med bakgrunn i tradisjonen heller ikke utelukke at han var tvunget til å forlate landet etter en dom om forvisning fra landet.  Men foreløpig er dette kun basert på tradisjoner og spekulasjoner.