Hans Hansen - Om rådmannsveitsle

Hans Hansen var rådmann i Bergen 1583-1590.  I Bergen valgte borgermester og råd selv hvem som skulle inntre i rådet når der ble ledige plasser. Nye rådmenn ble pålagt å følge tradisjonen med å holde rådmannsveitsle for sine kolleger i rådet.  Rådmannsveitsle omtales også som rådmannskost og besto av diverse selskaper, middager o.l. med omfattende og kostbar servering, utenfor den nye rådmannens kontroll.

Bildetekst

Hans var imot rådmannsveitslen.  Han pekte på at den var så omfattende og kostbar at den kunne ruinere en ny rådmann.  Det var særlig ille at den nye rådmannen ikke selv hadde kontroll med hva og hvor mye som skulle serveres, eller hvor mange og hvem det skulle serveres til.

Hans skrev etter 1586 til kongen og protesterte, noe som førte til oppheving av "rådmannsveitslen".

Hans Hansen forteller i sin klage til kongen om rådmannskosten i Bergen:

Den skulle bestå av følgende:

Den nye rådmannen skulle ved en person i rådet innby som gjester torsdagen og fredagen alle menn i rådet. Likedan skulle hans kone ved en av rådmennenes koner de samme dagene innby alle konene til rådsmedlemmene. Om søndagen, tirsdagen og torsdagen innbys alle lokale adelspersoner med koner, i tillegg til biskopen, kannikene, sogneprestene og kapellanene med deres koner og døtre. Dessuten lagmenn, borgermestere og råd med deres koner, lokale fogder og befalingsmenn samt de fornemste borgere med deres koner. Den nye rådmannen fikk ikke selv utpeke sine gjester, men måtte godta den gjesteliste som borgermester og råd bestemte.

Den søndagen gjestebudet skal holdes skal han annonsere med fløyte og tromme ved rådhusdøren når folk kommer fra høymesse. Så samles gjestene og trakteres i stort og kostbart omfang med mat, vin og øl.

Den følgende mandag kokes og anrettes det for borgermestere og rådet.

Tirsdagen holdes tilsvarende gjestebud som om søndagen.

Onsdagen kokes og anrettes det igjen for borgermestere og rådet.

Torsdagen holdes igjen stort selskap som om søndagen og tirsdagen. Nyankomne i byen med tilsvarende stilling som de inviterte må nå også inviteres og hentes.

Fredagen inviteres igjen borgermestere og råd.

Lørdagen inviteres kokk, kjellersvenn og andre som i to uker har strevet med første uke å forberede selskapene, neste uke har strevet med matlaging og servering.

Den nye rådmannen må hele uken, sammen med en annen i rådet, servere ved bordene.

Den nye rådmannen kunne ikke selv velge hvilke kvinner som skulle stå for kosten, slik at de kunne beskytte hans formue. Istedet sendte borgermestere og råd de kvinnene som skulle stå for kosten.

I enkelte tilfeller hadde nye rådmenn fått redusert ytelsen til noen dagers kost og et pengebeløp lik 60 - 120 rdl.

I flere tilfeller hadde rådmannskosten ført til gjeld og fattigdom. I Trondheim og Oslo skal slik rådmannskost ha vært avleggs og erstattet av en kvelds frivillig selskap med sin egen gjesteliste.

Om sin egen sak forteller Hans Hansen at rådet utnevnte ham til rådmann i 1583 og straks krevde rådmannskost. Han påpekte for dem den skade han og andre led under bybrannen 14. februar 1582. (Byen hadde da brent fra Vetrlidsalmenning til Muralmenningen.) Hans var villig til å lage en dags gjestebud for alle de ønsket å invitere, men rådet var ikke fornøyd med dette. P.g.a. manglende rådmannskost fikk Hans ikke utbetalt sin andel av tilskudd fra kongene til borgermestere og råd som lønn for deres tjeneste. Rådet ville heller ikke godta et senere tilbud om en dags gjestebud og 30 daler. Hans Hansen ber kongen oppheve ordningen med rådmannskost.

Klagen må være skrevet etter at Nils Hlegesen og Kort Piil ble utnevnt til rådmenn i 1586.

Hans Hansens klage førte til at kongen opphevet rådmannskosten.