Karen Pedersdatter Montagne -  slektens felles stammor  

 

Bildetekst

Vi vet lite om Karen Pedersdatter Montagne, som ble gift med Gerrit Adriaensz van Geelmuyden.  Hun skal være født 21. januar 1663 i Bergen, men det er mulig at datoen er hennes dåpsdag, som vanligvis var ca. en uke etter fødselen.

Vi har endel kunnskaper om hennes forfedre, se opplysningen i slektstreet og teksten “Karen Pedersdatter Montagne -  hennes og slektens felles forfedre”.  Men det er vanlig at kildene i eldre tid gir lite opplysninger om kvinnene.  Også familietradisjonen har lite å fortelle om henne.   Vi er derfor nesten uten kunnskaper om personen Karen Pedersdatter Montagne.

Familien Montagne skal ha vært velstående, og tradisjonen forteller at Gerrit fikk en ikke liten medgift ved vielsen med Karen.  Når mannen Gerrit satt med gården Unneland, viser tidligere eierforhold at denne gården må være overtatt fra Karens mor, som hadde fått den fra sin mor igjen.   Det er også dokumentert at Gerrits jordegods i Sogn kommer fra hennes familie.  

Familien Montagne var fremstående i sin samtid:  En tante var gift med Danmarks rikes skriver, senere lagmann i Bergen, og en bror var toller og gift med datter av lagmann og adelsmann Hans Hansen de Lilienskiold.  

Under navnet "Karen Gierdt Gielmeyens" var hun 25. august 1672 fadder for Lucas, sønn av smed? Jens Knudsøn.  Andre faddere var Karen Jermands, Lauritz Berendtsøn Blockedreyer, Deteleff Paust og Lauritz Thomesøn Bewer.

Det ble ringt for Karen Pedersdatter i Korskirken 05.06.1701.   Dette må derfor være hennes begravelsesdag.  En måned senere ble det holdt dødsboskifte etter henne i Bergen.  Et utdrag av opplysninger fra skiftet finnes i arkivet til Bergens byfogd i en "arvebok", som var en del av overformynderens saksbehandling.  Det følgende er en avskrift fra denne boken:

"Anno 1701: den 6. Julij til Skifte og Deeling blev foretagen Sl. Karen Giert Geelmuydens Sterfboed til efterretning for hendes efterladte Børn: Hr. Peder Geelmeyden Sognepræst til Vigøers Præstegjeld, Knud Geelmeyden, Adrian Geelmeyden, som boer i Amsterdam.  Item Lyder Fasting på sin Hustrues veigne.  Item desligeste den Sl. Quindes dotter Sl. Marie Geelmeydens Ludvig Middelstorps Hustrues Børn Ludvig Middelstorp og Karen Middelstorp x) som er ugift og hafver til formynder bet. hendes Morbroder Knud Gielmeyden, Endnu en Søn Nafnlig Giert Geelmeyden som er fuldmyndig.   

Bodens formue opteigner forvalteren (:som jeg icke kand finde meg udi eller efter begiæring faa underretning:) at beløbe tilsammen                                                   6222 Rdlr  3 mrk  14 s

Derimod anteigne de den bortskyldige Gield   1389 Rdlr      -       8 s

Af det ofuerblevne har de tildelt Arfingerne som følger.

Hr Peder Gielmuyden for den lod no. 2            966 Rdlr  4 mrk  4 s

Knud Gelmeyden for den Lod no. 1                 966 Rdlr  4 mrk  4 s

Giert Gelmeyden for den Lod no. 5                 966 Rdlr  4 mrk  4 s

Adrian Geelmuyden den lod 3                        966 Rdlr  4 mrk  4 s

hvoraf vil afgaa efterdi Arfven Transporteres av landet uden Riget til Kongen 1/6       161 Rdlr    -       12 s

og Øfrigheden en 10end part                                                                                   80 Rdlr  3 mrk  6 s  

Catharina Luder Fastings tildelte og Sl. Marie Gelmeydens 2de Børn,

Sønnen Ludvig som er myndig                                                                               322 Rdlr  1 mrk  6 s

og datteren Karen Middelstorp som er umyndig                                                       161 Rdlr       -    12 s

er tilsammen                                                483 Rdlr  2 mrk  2 s

Saaledis af Registreringen uddragne, som af os icke kunde forseigles efterdi ingen vil gjøre os oplysning om voris paastand om ofuen meldt. Testi   Jens Jensen  

Totalt til arv var 4833 riksdaler 3 mark 6 skilling.  Skiftet forteller at forvalteren har registrert boets formue.  Fordi kilden er overformynderens bok kan vi her ikke vite sikkert om det er tale om skifteforvalteren eller en handelsforvalter.  I sistnevnte tilfelle vil det bety at myndighetene ikke fikk tilgang til å kontrollere oppstillingen av boets aktiva.  Det gjør det ikke usannsynlig at  arvingene i Bergen har underregistrert boet, kanskje for å redusere kostnadene ved skiftet.  Dersom det derimot er tale om skifteforvalteren, blir usikkerheten kun en sak mellom to myndighetspersoner, hvor den første kanskje ikke har gjort jobben så detaljert eller skriftlig som han skulle.

 

Se også: Personalhistorisk tidsskrift 1. r. bd. 2 s. 227 note Personalhistorisk tidsskrift bd. VI