Nederlands frihetskamp 1564-1648

 

Bildetekst

Nederlandene var spanske besittelser, med Antwerpen som den store, sentrale handels- og finansbyen. Finans, handel og industri (særlig veving) var viktige aktiviteter for velstanden i nederlandene. I de områdene som utgjør det moderne Nederland vant reformasjonen fort frem, ikke minst i form av kalvinisme. I de områdene som utgjør det moderne Belgia var katolisismen fortsatt dominerende.

Spanske Filip 2. arbeidet aktivt for å fremme motreformasjonen. Hans religionspolitikk i nederlandene skapte stor uro der. I 1564-1565 ble det kjent at Filip 2. også ville innføre inkvisisjonen i nederlandene. Samtidig var der økende kornpriser og nød i proletariatet. Dette førte til voldsomme opptøyer. Filip 2. svarte med å sende en stor hær til nederlandene, ledet av hertugen av Alba. Han ankom Brussel i august 1567, og hans brutale styre varte til høsten 1573.

I denne perioden innførte Filip 2., uten stendenes samtykke, en omsetningskatt i nederlandene. Han ønsket å øke sine inntekter. Men skatten angrep borgernes inntektsgrunnlag. Mange kjøpmenn og industridrivende utvandret, de øvrige innførte passiv motstand og stengte i stor grad sine virksomheter. Handelen stoppet opp.

Spanjolene hadde kontroll på land, men mange nederlendere drev sjørøveri langs kysten. I 1572 erobret disse sjørøverne byen Briel. Dette utløste et nytt opprør. Men spanjolene hadde fremgang i sør. De erobret Gent i september 1584, Brussel i mars 1585 og Antwerpen i august 1585. Men kampene fortsatte. Utover 1590-tallet ble det klart at Spania var svekket i striden, og i 1609 ble det innført en 12 års våpenhvile.