Unneland, slektens gård i Arna, nå i Bergen

Gården Unneland ligger i Arna sogn.  Arna sogn ligger nå øst i Bergen, skilt fra det eldre byområdet av fjellet Ulriken.  I eldre tid hørte Arna til Haus prestegjeld.

Eierforhold til gården

Slekten Geelmuydens stamfar eide Unneland.  Det er sannsynlig at gården enten var del av den store medgiften som hans kone Karen Pedersdtr. Montagne skal ha fått ved vielsen, alternativt at hun arvet gården.  Tidligere var gården eiet av Karens far Peder Jensen, som også fikk den fra sin svigerfamilie.  Tidligere eierforhold viser at 90% av gården hadde vært eiet av Karens mormor Adelus Trulsdtr. Krog (død i perioden 1657-1670), som var en rik enke etter Thomas Hansen Ruus (ca. 1573-1613).   Gården hadde hørt til Munkeliv klosters gods.  Vi vet ikke når og hvordan gården kom i slektens eie.

Når jeg skriver at gården var eiet av Peder Jensen og senere av Gerrit Adriaenz van Geelmuyden har dette sammenheng med kildene.  Når ektemannen lever vil han nesten alltid han være oppført som eier av jordegods.  Det hindrer ikke at det reelle eierforholdet kan være annerledes:  Når gården antakelig minst to ganger ble overført som medgift eller arv, er det vel reelt konene Karen Thomasdtr. Ruus og senere Karen Pedersdtr. Montagne som var de reelle eierne.  Det kunne vært korrekt å synliggjøre slike forhold bedre i tekstene.  Men jeg velger som prinsipp å følge kildenes opplysninger, og kun vise de skjulte realitetene gjennom nyanser og enkelte kommentarer.

Om Unnelands verdi og salg av jordbruksprodukter

I eldre tid var jordbruket vanligvis preget av foredling av produktene.  F.eks. ble melk foredlet til ost og smør.  På Vestlandet førte avstanden til byen til at bøndene bare sjelden kunne reise dit for å selge sine produkter.  Dette reduserte prisene de kunne få for sine produkter.

Gårder som lå nær Bergen kunne drives på en annen måte.  Bøndene kunne selge ferske produkter for en høyere pris til faste kunder, dersom det var mulig å dra til byen daglig eller i alle fall ukentlig.

Kart over Unneland, tegnet ......  av Hans à Møinichen Geelmuyden.  Kartet oppbevares ved Bergen Byarkiv, ..........., men er i privat eie.  Publiseringstillatelse er gitt av eieren Unneland og Fjellgardane Grunneigarlag.

Unneland lå i et område hvor det var mulig å drive et slikt "bynært jordbruk".  Det betyr at gården hadde en større verdi enn en gård som lå lenger borte, men hadde en tilsvarende størrelse eller produksjon.  

Fra Unneland kunne veien eller heller stien til Bergen følges til fots, gjerne med kløvhest, ca. 5 kilometer til gården Borge i Langedalen i Arna.  Derfra gikk en gammel trasè ca. 5 kilometer via Borgeskaret over Ulriken til Hardbakke i Isdalen.  Videre gikk veien ned mot Svartediket og videre mot Store Lungegårdsvann, deretter øst for dette vannet forbi Stadsporten og inn i byen.  Hele veien var nær 15 kilometer hver vei, med en steinete sti og endel bratte stigninger på begge sider av fjellet.  Veien var den korteste, men også tyngste veien fra Arna til Bergen.  Mellom Borge og byen er det regnet at bøndene brukte ca. 2 1/2 time hver vei.  Veien var farlig om vinteren, men ble da antakelig mindre brukt.  Det var i eldre tid vanlig at bøndene i Arna bar melk og varer til Bergen ca. 2 ganger hver uke. 

Det fortelles at da Knud Geelmuyden (ca. 1667-1749) eide gården foret han 16 hester og 120 kyr der.  Han og konen Anna Beathe Willumsdtr. Storch (1675-1750) hadde fem døtre som levde opp.  Om sommeren måtte døtrene hver tilbringe 14 dager på Unneland for å se til at alt skjedde som det burde.  Hver lørdag ble det ført hester til byen med smør og melk.  Anna Beathe veiet selv opp smøret på kjøkkenbordet, før det friske smøret ble levert til faste kunder i byen.  Det er fortalt at dette smøret var særlig godt, på grunn av det gode beitet på gården.

 
Tilhørende tekst skrives inn her Tilhørende tekst skrives inn her

 

 
Tilhørende tekst skrives inn her Tilhørende tekst skrives inn her Tilhørende tekst skrives inn her